Å komme ut av skapet, del 2

  • 14.11.2017 12:15 2 kommentarer
  • For de som ikke har lest del 1 enda, så kan dere finne innlegget her.

     

    Da var det på tide å dele med dere, den andre delen av hvordan jeg kom ut av skapet, denne gangen til foreldrene mine.

    Jeg var "tidlig" ute med å fortelle det til venninnene mine, men foreldrene mine var litt verre. Jeg har jo fantastiske foreldre, men man vet jo aldri! Hva om de ikke ville snakke med meg mer? Hva om det blir den siste samtalen vi har fordi de blir helt freaka ut?

    Januar 2015, altså snart 3 år siden allerede (herregud), så fortalte jeg det til mamma. Jeg hadde holdt på med en jente i noen måneder og hengt med vennene mine sammen med hun og til og med foreldrene til Julie, for det er mye lettere å komme ut og være seg selv til folk som ikke er familie. Senere møttes mamma og mammaen til Julie på byen sammen med Julie og de kom i prat om at jeg hadde fått meg kjæreste. Julie fikk stoppet noe før det ble snakket noe mer om det, haha!

    Jeg og mamma var sammen en kveld etter det og da kom mamma med spørsmålet. "Jeg har hørt du har fått deg kjæreste? Hvordan er han?".

    Daamn, hjertet mitt har aldri banket så hardt før tror jeg og jeg følte jeg brukte 30 minutter på å svare på spørsmålet. Etter å ha sett ned i sofaen en lang stund, sa jeg at det ikke var en "han" og jeg merket tårene pressa på. Jeg husker ikke helt ordrett det mamma sa etterpå, fordi jeg blacka helt ut, men det var i hvert fall noe i denne duren: "Det går helt bra, det er ikke noe problem og hvordan er hun?". Da kom tårene som en foss for å si det sånn. Jeg var så glad for at jeg endelig hadde fortalt det og at det faktisk gikk bra med å komme ut av skapet til mamsen. Ikke at jeg egentlig hadde trodd noe annet, men man vet jo aldri!

    Også har vi stakkars pappa, som kom sist i rekka! Det var ikke før jeg ble sammen med Caroline som jeg turte å si noe. Det er altså bare litt over 1 år siden! Hadde jeg ikke blitt sammen med ho, så vet jeg ikke om jeg hadde kommet ut til han enda, huff!

    Jeg vet ikke hvorfor det var så sykt vanskelig å komme ut til pappa, men det er nok fordi jeg var redd for å ikke være den lille jenta til pappa lenger og at han kom til å se meg med et helt annet syn og ikke være like glad i meg lenger.

    Men en dag, så gikk det bra også heldigvis. Jeg og Caroline hadde blitt seriøse og jeg ville gi ho en nøkkel til leiligheten min, denne nøkkelen hadde da pappa hjemme hos han. Jeg spurte pappa en dag om jeg kunne få tilbake nøkkelen min, fordi jeg skulle gi den til kjæresten min. Da sa han "Hva skal ho med den da?". Og tankene mine bare "whaaat". Han hadde altså skjønt det i lang tid allerede. Jeg spurte et par ganger om det gikk bra, og han sa det gikk bra på en litt rar måte, for jeg tror fortsatt det var litt rart for han selv om han hadde tenkt det for seg selv en stund. Alltid litt merkelig å få det bekrefta kanskje. Heldigvis er det ikke noe problem i dag, takk og lov.

     

    I dag har jeg ingen problem med å fortelle det til noen, jeg husker det tok noen måneder før jeg fortalte det til kollegaene mine på jobb for et par år siden også, men som sagt, i dag er jeg åpen om det og er heldigvis ikke i skapet lenger og det føles veldig godt!


    Følg meg på instagram: emilie_helle

    Følg meg på Facebook

    Kontakt: emiliehandersen@hotmail.com

    -Emiliehelle

  • Publisert: 14.11.2017, 12:15
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • 2 kommentarer

    Charlotte

    14.11.2017 kl.19:21

    Bra innlegg :)

    Emilie Helle Andersen

    15.11.2017 kl.20:37

    Charlotte: Takk :D

    Skriv en ny kommentar

    hits